publicerad: 2015
skrikare
skrik·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. skrikarna 2skrika
| Singular | |
|---|---|
| en skrikare | obestämd form |
| en skrikares | obestämd form genitiv |
| skrikaren | bestämd form |
| skrikarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skrikare | obestämd form |
| skrikares | obestämd form genitiv |
| skrikarna | bestämd form |
| skrikarnas | bestämd form genitiv |


