publicerad: 2015
skövling
skövl·ing
substantiv
~en ~ar skövla
| Singular | |
|---|---|
| en skövling | obestämd form |
| en skövlings | obestämd form genitiv |
| skövlingen | bestämd form |
| skövlingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skövlingar | obestämd form |
| skövlingars | obestämd form genitiv |
| skövlingarna | bestämd form |
| skövlingarnas | bestämd form genitiv |


