publicerad: 2015
slirighet
slir·ig·het
substantiv
~en • till slirig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en slirighet | obestämd form |
| en slirighets | obestämd form genitiv |
| slirigheten | bestämd form |
| slirighetens | bestämd form genitiv |


