publicerad: 2015
slutbetyg
slut|be·tyg
substantiv
~et; pl. ~ 1slut betyg
| Singular | |
|---|---|
| ett slutbetyg | obestämd form |
| ett slutbetygs | obestämd form genitiv |
| slutbetyget | bestämd form |
| slutbetygets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| slutbetyg | obestämd form |
| slutbetygs | obestämd form genitiv |
| slutbetygen | bestämd form |
| slutbetygens | bestämd form genitiv |


