publicerad: 2015
slutbud
slut|bud
substantiv
~et; pl. ~ • t.ex. i avtalsförhandling; till bud 2
| Singular | |
|---|---|
| ett slutbud | obestämd form |
| ett slutbuds | obestämd form genitiv |
| slutbudet | bestämd form |
| slutbudets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| slutbud | obestämd form |
| slutbuds | obestämd form genitiv |
| slutbuden | bestämd form |
| slutbudens | bestämd form genitiv |


