publicerad: 2015
slutsegrare
slut|segr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑segrarna 1slut segrare
| Singular | |
|---|---|
| en slutsegrare | obestämd form |
| en slutsegrares | obestämd form genitiv |
| slutsegraren | bestämd form |
| slutsegrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| slutsegrare | obestämd form |
| slutsegrares | obestämd form genitiv |
| slutsegrarna | bestämd form |
| slutsegrarnas | bestämd form genitiv |


