publicerad: 2015
snofsighet
snofs·ig·het
substantiv
~en • ⟨vard.⟩ snofsig
Singular | |
---|---|
en snofsighet | obestämd form |
en snofsighets | obestämd form genitiv |
snofsigheten | bestämd form |
snofsighetens | bestämd form genitiv |