publicerad: 2015
snok
snok
substantiv
~en ~ar 1 en orm2 ⟨vard.⟩ person som snokar
| Singular | |
|---|---|
| en snok | obestämd form |
| en snoks | obestämd form genitiv |
| snoken | bestämd form |
| snokens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| snokar | obestämd form |
| snokars | obestämd form genitiv |
| snokarna | bestämd form |
| snokarnas | bestämd form genitiv |


