publicerad: 2015
snuskighet
snusk·ig·het
substantiv
~en ~er • till snuskig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en snuskighet | obestämd form |
| en snuskighets | obestämd form genitiv |
| snuskigheten | bestämd form |
| snuskighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| snuskigheter | obestämd form |
| snuskigheters | obestämd form genitiv |
| snuskigheterna | bestämd form |
| snuskigheternas | bestämd form genitiv |


