publicerad: 2015
son
son
[så´n]
substantiv
~en söner
| Singular | |
|---|---|
| en son | obestämd form |
| en sons | obestämd form genitiv |
| sonen | bestämd form |
| sonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| söner | obestämd form |
| söners | obestämd form genitiv |
| sönerna | bestämd form |
| sönernas | bestämd form genitiv |


