publicerad: 2015
sprut
sprut
substantiv
~et; pl. ~ 1spruta
| Singular | |
|---|---|
| ett sprut | obestämd form |
| ett spruts | obestämd form genitiv |
| sprutet | bestämd form |
| sprutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sprut | obestämd form |
| spruts | obestämd form genitiv |
| spruten | bestämd form |
| sprutens | bestämd form genitiv |


