publicerad: 2015
stamhak
stam|hak
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨vard.⟩ till hak 2 stam-
| Singular | |
|---|---|
| ett stamhak | obestämd form |
| ett stamhaks | obestämd form genitiv |
| stamhaket | bestämd form |
| stamhakets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stamhak | obestämd form |
| stamhaks | obestämd form genitiv |
| stamhaken | bestämd form |
| stamhakens | bestämd form genitiv |


