publicerad: 2015
stamkrig
stam|krig
substantiv
~et; pl. ~ • till stam 2 krig
| Singular | |
|---|---|
| ett stamkrig | obestämd form |
| ett stamkrigs | obestämd form genitiv |
| stamkriget | bestämd form |
| stamkrigets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stamkrig | obestämd form |
| stamkrigs | obestämd form genitiv |
| stamkrigen | bestämd form |
| stamkrigens | bestämd form genitiv |


