publicerad: 2015
stamkrig
stam|krig
substantiv
~et; pl. ~ • till stam 2 krig
Singular | |
---|---|
ett stamkrig | obestämd form |
ett stamkrigs | obestämd form genitiv |
stamkriget | bestämd form |
stamkrigets | bestämd form genitiv |
Plural | |
stamkrig | obestämd form |
stamkrigs | obestämd form genitiv |
stamkrigen | bestämd form |
stamkrigens | bestämd form genitiv |