publicerad: 2015
stationeringsort
stat·ion·er·ings|ort
substantiv
~en ~er stationering ort 1
| Singular | |
|---|---|
| en stationeringsort | obestämd form |
| en stationeringsorts | obestämd form genitiv |
| stationeringsorten | bestämd form |
| stationeringsortens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stationeringsorter | obestämd form |
| stationeringsorters | obestämd form genitiv |
| stationeringsorterna | bestämd form |
| stationeringsorternas | bestämd form genitiv |


