publicerad: 2015
stoppare
stopp·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. stopparna stoppa 1
| Singular | |
|---|---|
| en stoppare | obestämd form |
| en stoppares | obestämd form genitiv |
| stopparen | bestämd form |
| stopparens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stoppare | obestämd form |
| stoppares | obestämd form genitiv |
| stopparna | bestämd form |
| stopparnas | bestämd form genitiv |


