publicerad: 2015
strumpa
strumpa
substantiv
~n strumpor – I sammansättn. strump-, ngn gång strumpe-.
| Singular | |
|---|---|
| en strumpa | obestämd form |
| en strumpas | obestämd form genitiv |
| strumpan | bestämd form |
| strumpans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| strumpor | obestämd form |
| strumpors | obestämd form genitiv |
| strumporna | bestämd form |
| strumpornas | bestämd form genitiv |


