publicerad: 2015
ståuppkomiker
stå·upp|kom·ik·er
[‑up`‑]
substantiv
~n; pl. ~ ståuppkomik
| Singular | |
|---|---|
| en ståuppkomiker | obestämd form |
| en ståuppkomikers | obestämd form genitiv |
| ståuppkomikern | bestämd form |
| ståuppkomikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ståuppkomiker | obestämd form |
| ståuppkomikers | obestämd form genitiv |
| ståuppkomikerna | bestämd form |
| ståuppkomikernas | bestämd form genitiv |


