publicerad: 2015
svikare
svik·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. svikarna svika
| Singular | |
|---|---|
| en svikare | obestämd form |
| en svikares | obestämd form genitiv |
| svikaren | bestämd form |
| svikarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| svikare | obestämd form |
| svikares | obestämd form genitiv |
| svikarna | bestämd form |
| svikarnas | bestämd form genitiv |


