publicerad: 2015
särlösning
sär|lös·ning
substantiv
~en ~ar sär- lösning 1
| Singular | |
|---|---|
| en särlösning | obestämd form |
| en särlösnings | obestämd form genitiv |
| särlösningen | bestämd form |
| särlösningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| särlösningar | obestämd form |
| särlösningars | obestämd form genitiv |
| särlösningarna | bestämd form |
| särlösningarnas | bestämd form genitiv |


