publicerad: 2015
tabu
1tabu
[tabu´ el. ta´bu]
substantiv
~t ~n • förbud mot att röra el. nämna ngt; heligt ord som inte får utsägas; föremål som inte får nämnas
| Singular | |
|---|---|
| ett tabu | obestämd form |
| ett tabus | obestämd form genitiv |
| tabut | bestämd form |
| tabuts | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tabun | obestämd form |
| tabuns | obestämd form genitiv |
| tabuna | bestämd form |
| tabunas | bestämd form genitiv |


