publicerad: 2015
tandemkanot
tandem|kan·ot
substantiv
~en ~er • tvåmanskanot
| Singular | |
|---|---|
| en tandemkanot | obestämd form |
| en tandemkanots | obestämd form genitiv |
| tandemkanoten | bestämd form |
| tandemkanotens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tandemkanoter | obestämd form |
| tandemkanoters | obestämd form genitiv |
| tandemkanoterna | bestämd form |
| tandemkanoternas | bestämd form genitiv |


