publicerad: 2015
tandkirurg
tand|kir·urg
substantiv
~en ~er tand 1 kirurgi
| Singular | |
|---|---|
| en tandkirurg | obestämd form |
| en tandkirurgs | obestämd form genitiv |
| tandkirurgen | bestämd form |
| tandkirurgens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tandkirurger | obestämd form |
| tandkirurgers | obestämd form genitiv |
| tandkirurgerna | bestämd form |
| tandkirurgernas | bestämd form genitiv |


