publicerad: 2015
tandkort
tand|kort
substantiv
~et; pl. ~ • anv. t.ex. i samband med identifiering
| Singular | |
|---|---|
| ett tandkort | obestämd form |
| ett tandkorts | obestämd form genitiv |
| tandkortet | bestämd form |
| tandkortets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tandkort | obestämd form |
| tandkorts | obestämd form genitiv |
| tandkorten | bestämd form |
| tandkortens | bestämd form genitiv |


