publicerad: 2015
tingsmeritering
tings|mer·it·er·ing
substantiv
~en ~ar tingsmeriterad
| Singular | |
|---|---|
| en tingsmeritering | obestämd form |
| en tingsmeriterings | obestämd form genitiv |
| tingsmeriteringen | bestämd form |
| tingsmeriteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tingsmeriteringar | obestämd form |
| tingsmeriteringars | obestämd form genitiv |
| tingsmeriteringarna | bestämd form |
| tingsmeriteringarnas | bestämd form genitiv |


