publicerad: 2015
tingsdomare
tings|dom·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑domarna ting 2 domare 1
| Singular | |
|---|---|
| en tingsdomare | obestämd form |
| en tingsdomares | obestämd form genitiv |
| tingsdomaren | bestämd form |
| tingsdomarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tingsdomare | obestämd form |
| tingsdomares | obestämd form genitiv |
| tingsdomarna | bestämd form |
| tingsdomarnas | bestämd form genitiv |


