publicerad: 2015
tinktur
tinkt·ur
[‑u´r]
substantiv
~en ~er 1 preparat med drogextrakt i alkoholhaltigt lösningsmedel2 färg el. metall i vapensköld
| Singular | |
|---|---|
| en tinktur | obestämd form |
| en tinkturs | obestämd form genitiv |
| tinkturen | bestämd form |
| tinkturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tinkturer | obestämd form |
| tinkturers | obestämd form genitiv |
| tinkturerna | bestämd form |
| tinkturernas | bestämd form genitiv |


