publicerad: 2015
tjänsteläkare
tjänste|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna tjänst 1 läkare
| Singular | |
|---|---|
| en tjänsteläkare | obestämd form |
| en tjänsteläkares | obestämd form genitiv |
| tjänsteläkaren | bestämd form |
| tjänsteläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tjänsteläkare | obestämd form |
| tjänsteläkares | obestämd form genitiv |
| tjänsteläkarna | bestämd form |
| tjänsteläkarnas | bestämd form genitiv |


