publicerad: 2015
toppning
topp·ning
substantiv
~en ~ar • till toppa 1,3,4
| Singular | |
|---|---|
| en toppning | obestämd form |
| en toppnings | obestämd form genitiv |
| toppningen | bestämd form |
| toppningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| toppningar | obestämd form |
| toppningars | obestämd form genitiv |
| toppningarna | bestämd form |
| toppningarnas | bestämd form genitiv |


