publicerad: 2015
topposition
topposition
uppdelas topp|pos·it·ion
substantiv
~en ~er 1topp 1 position
| Singular | |
|---|---|
| en topposition | obestämd form |
| en toppositions | obestämd form genitiv |
| toppositionen | bestämd form |
| toppositionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| toppositioner | obestämd form |
| toppositioners | obestämd form genitiv |
| toppositionerna | bestämd form |
| toppositionernas | bestämd form genitiv |


