publicerad: 2015
toppolitiker
toppolitiker
uppdelas topp|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ toppolitik
| Singular | |
|---|---|
| en toppolitiker | obestämd form |
| en toppolitikers | obestämd form genitiv |
| toppolitikern | bestämd form |
| toppolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| toppolitiker | obestämd form |
| toppolitikers | obestämd form genitiv |
| toppolitikerna | bestämd form |
| toppolitikernas | bestämd form genitiv |


