publicerad: 2015
trampolin
tramp·ol·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • fast hoppställning för höga simhopp; satsbräda
| Singular | |
|---|---|
| en trampolin | obestämd form |
| en trampolins | obestämd form genitiv |
| trampolinen | bestämd form |
| trampolinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trampoliner | obestämd form |
| trampoliners | obestämd form genitiv |
| trampolinerna | bestämd form |
| trampolinernas | bestämd form genitiv |


