publicerad: 2015
transponering
trans·pon·er·ing
substantiv
~en ~ar transponera
| Singular | |
|---|---|
| en transponering | obestämd form |
| en transponerings | obestämd form genitiv |
| transponeringen | bestämd form |
| transponeringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| transponeringar | obestämd form |
| transponeringars | obestämd form genitiv |
| transponeringarna | bestämd form |
| transponeringarnas | bestämd form genitiv |


