publicerad: 2015
tronpretendent
tron|pre·tend·ent
substantiv
~en ~er tron pretendent
| Singular | |
|---|---|
| en tronpretendent | obestämd form |
| en tronpretendents | obestämd form genitiv |
| tronpretendenten | bestämd form |
| tronpretendentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tronpretendenter | obestämd form |
| tronpretendenters | obestämd form genitiv |
| tronpretendenterna | bestämd form |
| tronpretendenternas | bestämd form genitiv |


