publicerad: 2015
trosurkund
tros|ur·kund
substantiv
~en ~er 1tro 1 urkund
| Singular | |
|---|---|
| en trosurkund | obestämd form |
| en trosurkunds | obestämd form genitiv |
| trosurkunden | bestämd form |
| trosurkundens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trosurkunder | obestämd form |
| trosurkunders | obestämd form genitiv |
| trosurkunderna | bestämd form |
| trosurkundernas | bestämd form genitiv |


