publicerad: 2015
trumpetare
trump·et·are
[‑e`t‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. trumpetarna • person som spelar trumpet
| Singular | |
|---|---|
| en trumpetare | obestämd form |
| en trumpetares | obestämd form genitiv |
| trumpetaren | bestämd form |
| trumpetarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trumpetare | obestämd form |
| trumpetares | obestämd form genitiv |
| trumpetarna | bestämd form |
| trumpetarnas | bestämd form genitiv |


