publicerad: 2015
trumpetfanfar
trump·et|fan·far
substantiv
~en ~er trumpet fanfar
| Singular | |
|---|---|
| en trumpetfanfar | obestämd form |
| en trumpetfanfars | obestämd form genitiv |
| trumpetfanfaren | bestämd form |
| trumpetfanfarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trumpetfanfarer | obestämd form |
| trumpetfanfarers | obestämd form genitiv |
| trumpetfanfarerna | bestämd form |
| trumpetfanfarernas | bestämd form genitiv |


