publicerad: 2015
tulting
tult·ing
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ tultande småbarn
| Singular | |
|---|---|
| en tulting | obestämd form |
| en tultings | obestämd form genitiv |
| tultingen | bestämd form |
| tultingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tultingar | obestämd form |
| tultingars | obestämd form genitiv |
| tultingarna | bestämd form |
| tultingarnas | bestämd form genitiv |


