publicerad: 2015
tum
tum
[tum´]
substantiv
~men; pl. ~, best. pl. ~men • en längdenhet, ca 2,5 cm – I sammansättn. tums-, ngn gång tum-.
| Singular | |
|---|---|
| en tum | obestämd form |
| en tums | obestämd form genitiv |
| tummen | bestämd form |
| tummens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tum | obestämd form |
| tums | obestämd form genitiv |
| tummen | bestämd form |
| tummens | bestämd form genitiv |


