publicerad: 2015
tumgrepp
tum|grepp
substantiv
~et; pl. ~ • till tumme grepp
| Singular | |
|---|---|
| ett tumgrepp | obestämd form |
| ett tumgrepps | obestämd form genitiv |
| tumgreppet | bestämd form |
| tumgreppets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tumgrepp | obestämd form |
| tumgrepps | obestämd form genitiv |
| tumgreppen | bestämd form |
| tumgreppens | bestämd form genitiv |


