publicerad: 2015
tumregel
tum|regel
substantiv
~n ‑regler • enkel minnesregel
| Singular | |
|---|---|
| en tumregel | obestämd form |
| en tumregels | obestämd form genitiv |
| tumregeln | bestämd form |
| tumregelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tumregler | obestämd form |
| tumreglers | obestämd form genitiv |
| tumreglerna | bestämd form |
| tumreglernas | bestämd form genitiv |


