publicerad: 2015
tummetott
tumme|tott
[tum`e‑ el. ‑tåt´]
substantiv
~en ~ar • ⟨barnspråk⟩ tumme
| Singular | |
|---|---|
| en tummetott | obestämd form |
| en tummetotts | obestämd form genitiv |
| tummetotten | bestämd form |
| tummetottens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tummetottar | obestämd form |
| tummetottars | obestämd form genitiv |
| tummetottarna | bestämd form |
| tummetottarnas | bestämd form genitiv |


