publicerad: 2015
tummetott
tumme|tott
[tum`e‑ el. ‑tåt´]
substantiv
~en ~ar • ⟨barnspråk⟩ tumme
Singular | |
---|---|
en tummetott | obestämd form |
en tummetotts | obestämd form genitiv |
tummetotten | bestämd form |
tummetottens | bestämd form genitiv |
Plural | |
tummetottar | obestämd form |
tummetottars | obestämd form genitiv |
tummetottarna | bestämd form |
tummetottarnas | bestämd form genitiv |