publicerad: 2015
tumult
tum·ult
[‑ul´t]
substantiv
~et; pl. ~ • bråk, oväsen, folkupplopp
| Singular | |
|---|---|
| ett tumult | obestämd form |
| ett tumults | obestämd form genitiv |
| tumultet | bestämd form |
| tumultets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tumult | obestämd form |
| tumults | obestämd form genitiv |
| tumulten | bestämd form |
| tumultens | bestämd form genitiv |


