publicerad: 2015
tumveck
tum|veck
substantiv
~et; pl. ~ • till tumme veck
| Singular | |
|---|---|
| ett tumveck | obestämd form |
| ett tumvecks | obestämd form genitiv |
| tumvecket | bestämd form |
| tumveckets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tumveck | obestämd form |
| tumvecks | obestämd form genitiv |
| tumvecken | bestämd form |
| tumveckens | bestämd form genitiv |


