publicerad: 2015
tun
1tun
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨åld., prov.⟩ odlad mark kring gård, gårdsplan
| Singular | |
|---|---|
| ett tun | obestämd form |
| ett tuns | obestämd form genitiv |
| tunet | bestämd form |
| tunets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tun | obestämd form |
| tuns | obestämd form genitiv |
| tunen | bestämd form |
| tunens | bestämd form genitiv |
2tun
substantiv
~en ~ar • ⟨prov. (Gotl.)⟩ gärdsgård, inhägnad
| Singular | |
|---|---|
| en tun | obestämd form |
| en tuns | obestämd form genitiv |
| tunen | bestämd form |
| tunens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tunar | obestämd form |
| tunars | obestämd form genitiv |
| tunarna | bestämd form |
| tunarnas | bestämd form genitiv |


