publicerad: 2015
tunik
tun·ik
[‑i´k el. ‑ik´]
substantiv
~en ~er • överklänning el. lång utanpåblus till långbyxor el. kjol
| Singular | |
|---|---|
| en tunik | obestämd form |
| en tuniks | obestämd form genitiv |
| tuniken | bestämd form |
| tunikens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tuniker | obestämd form |
| tunikers | obestämd form genitiv |
| tunikerna | bestämd form |
| tunikernas | bestämd form genitiv |


