publicerad: 2015
turtäthet
tur|tät·het
substantiv
~en ~er • till 1tur 1 täthet
| Singular | |
|---|---|
| en turtäthet | obestämd form |
| en turtäthets | obestämd form genitiv |
| turtätheten | bestämd form |
| turtäthetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| turtätheter | obestämd form |
| turtätheters | obestämd form genitiv |
| turtätheterna | bestämd form |
| turtätheternas | bestämd form genitiv |


