publicerad: 2015
turspel
tur|spel
substantiv
~et; pl. ~ • till 2tur och spel 2,3
| Singular | |
|---|---|
| ett turspel | obestämd form |
| ett turspels | obestämd form genitiv |
| turspelet | bestämd form |
| turspelets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| turspel | obestämd form |
| turspels | obestämd form genitiv |
| turspelen | bestämd form |
| turspelens | bestämd form genitiv |


