publicerad: 2015
tut
1tut
substantiv
~en ~ar • pip på kanna; munstycke
| Singular | |
|---|---|
| en tut | obestämd form |
| en tuts | obestämd form genitiv |
| tuten | bestämd form |
| tutens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tutar | obestämd form |
| tutars | obestämd form genitiv |
| tutarna | bestämd form |
| tutarnas | bestämd form genitiv |
2tut
substantiv
~et; pl. ~ • till 2tuta 1
| Singular | |
|---|---|
| ett tut | obestämd form |
| ett tuts | obestämd form genitiv |
| tutet | bestämd form |
| tutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tut | obestämd form |
| tuts | obestämd form genitiv |
| tuten | bestämd form |
| tutens | bestämd form genitiv |


