publicerad: 2015
tutande
tut·ande
substantiv
~t ~n • till 2tuta 1,2
| Singular | |
|---|---|
| ett tutande | obestämd form |
| ett tutandes | obestämd form genitiv |
| tutandet | bestämd form |
| tutandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tutanden | obestämd form |
| tutandens | obestämd form genitiv |
| tutandena | bestämd form |
| tutandenas | bestämd form genitiv |


