publicerad: 2015
underlåtenhet
under|låten·het
substantiv
~en ~er underlåta
| Singular | |
|---|---|
| en underlåtenhet | obestämd form |
| en underlåtenhets | obestämd form genitiv |
| underlåtenheten | bestämd form |
| underlåtenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| underlåtenheter | obestämd form |
| underlåtenheters | obestämd form genitiv |
| underlåtenheterna | bestämd form |
| underlåtenheternas | bestämd form genitiv |


